Britt Rogstad / 07.04.04

Barokt reisedfølge gjennom påsken

Organist Kåre Nordstoga og kvedar Sinikka Langeland forener norske folketoner og Bachs orgelbearbeidelser av de samme folketonene på CD-en Påsketona.

Påsketona Folketoner/J. S. Bach Sinikka Langeland og Kåre Nordstoga (orgel) Innspilt i Nidarosdomen på barokkorgelet fra 1741 Nordic Sound

Kvedar Sinikka Langeland og organist Kåre Nordstoga har sammen gjort en musikalsk reise gjennom påsken. CD-en Påsketona viser at norske folketoner og urbane Bach klinger ut av samme malm.

Plata er spilt inn på Nidarosdomens praktfulle barokkorgel. Musikerne gir lanseringskonsert i Oslo domkirke 1. påskedag. – Folketonene er hentet inn fra forskjellige steder i landet. Nidaros er midt i Norge og kan representere alle. I middelalderen kom pilegrimer til denne byen med impulser fra den store verden og møtte norske tradisjoner og vår folkemusikk her, sier Sinikka Langeland.

Samme kilde. Kvedaren synger de eldgamle påske- salmene som har vandret på kryss og tvers i Europa gjennom hundreårene. Mens organisten spiller Johann Sebastian Bachs orgelbearbeidelser av de samme folketonene. – Når vi lar den gamle norske salmesangtradisjonen og Bachs orgelkoraler få fritt spillerom, ikke sammen, men hver for seg, side om side, speiler de hverandre og utfyller hverandre. Ut- valget på vår plate viser godt at urbane og kontinentale Bach og de religiøse folketonene fra norske daler har utspring fra samme kilde, fastslår Kåre Nordstoga.

Gregoriansk preg. CD-en er bygd opp dramaturgisk som en film. Christ laae i Dødens Baande utgjør både anslaget og «the point of no return», og peker mange scener framover i Jesu dramatiske lidelseshistorie. Så presenteres påskepasjonens akter i kjent rekkefølge: Offer, korsfestelse og død. Finalen innledes med Christ stod op af Døde, en av de eldste salmene som fortsatt er i bruk. Livet har seiret og gleden bryter løs i ord som i klanger til slutt. – Både tekster og melodier på denne plata sveiper innom noe som føles kjent. Likevel er det ikke disse påskesalmene vi bys i kirken i dag? – Den gamle salmesangtradisjonen er sprunget ut av folkemusikk og kalles Kingo-tona. Melodisk bygger de på den lutherske koral, men måten å synge dem på har bevart mange trekk fra middelalderens gregorianske sang, forklarer Langeland.

Kåre Nordstoga legger til: – Folketonene forsvant fra gudstjenestene i Norge da det ble vanlig med orgel i kirkene utover på 1800-tallet. De slapp ikke inn igjen før i 1920 og da i normalisert form uten utsmykning og ornamentikk som var så typisk for kvedartradisjonen, men vanskelig å forene med orgelet. Mange har ment at organistene kom og ødela mangfoldet i kirkesangen. Ornamentikk med sløyfer og kruseduller preget ikke bare sangen, men både musikk, arkitektur og billedkunst under barokken. Det er barokkmesteren framfor noen, Johann Sebastian Bach selv, et fremragende eksempel på med sine fantasifullt utsmykkede koraler. Innendørs i Oslo domkirke snor frodige og bladgullskinnende akantusranker seg opp og ned søyler og gesimser. På orgel og prekestol gror de tett i tett.

Reise. – Alle ledige rom og flater skulle fylles og utsmykkes under barokken, nikker Nordstoga. Han er organist i Oslo domkirke, og sammen med Langeland inviterer han til en musikalsk reise gjennom påskens budskap om lidelsen og oppstandelsen i kirkerommet 1. påskedag.